Artikkelinnhold [hide]
Solsikkefuglen tilhører rekkefølgen til passerine-familien av havremel.
Utseende og oppførsel
Utad er det en ganske stor fugl litt mindre enn en stjerne, med et stort hode og en relativt kort hale. Selv om den hører til havregryn, er fargen på fjærdrakt og kroppsbygning nærmere steppelarken.
Uansett kjønn og alder er fjærdrakten til en fugl ganske lik, men den unge veksten er litt mørkere med en uttalt olivenbrunaktig farge. Den øvre siden av kroppen, vinger og hale er preget av gråbrune nyanser ispedd lys og mørke flekker. Den nedre delen av kroppen (bryst og mage) har en lysere nyanse av off-white farge med brune streker. Hos noen fugler smelter strekene på brystet til ett mørkt sted. Halen har en monokromatisk gråbrun fargetone uten hvite flekker. Vanlige er lendene, underdelene og underpartiklene med en mørkebrun farge. Hirstenes nebb er massive, brun-oker nyanser, svakt hovne, hvis øvre og nedre del er svakt buet innover slik at den ikke lukkes helt. Bena hennes er lette kjøttfarget med et rosa skjær.
Størrelsen og vekten på fuglen er også kjønnsuavhengig. Vekten til en voksen er i området 38-56 g. Kroppslengden kan variere fra 17 til 19 cm, og vingespennet er fra 26 til 32 cm. I hirse er det en liten forskjell mellom hunner og hanner i lengden på vingene, halen og nebbet. Så hos kvinner når vingene 9 cm, halen - 6,5 cm, nebbet - 1 cm, og hos hannene henholdsvis 10,5-11 cm, 2,5 cm og 1,5 cm. Når du flyr, har vingene til en fugl topper, som en av en lerke, og når de tar av presser de ofte ikke potene mot kroppen.
Å være i orden en påtrengende fugl, kan hirse ofte finnes på stolper, på topper av stort og høyt gress, kraftledninger og bygninger.
habitat
Ofte kan den bli funnet i felt sådd med hirse eller poteter, i nærheten av bolighus og veier blant flomenger, holdt i par. Fuglene skiller seg bare når de synger, når de sitter på nabolandet og tilnærmet like høydetopper i trærne, og deretter samles på ett sted. Bor ofte vest i Palearctic nær Danmark, på de britiske øyer og Kanariøyene. Det er ganske vanlig fra nord-vest for det afrikanske kontinentet til territoriene i Midt-Østen, den nordlige delen av Iran, og det kan også sees i fjellområdene og ved foten av Sentral-Asia.
Når det gjelder den russiske føderasjonen, finnes hirse i skog-steppe-territoriene til den europeiske delen, Kaukasus og Kaukasia. Densiteten til distribusjonen er også forskjellig, siden du i noen områder knapt kan se en fugl, i andre er det vanlig at folk ser den.
mat
For det meste består dietten av hirse av frø av kornblandinger og andre urter. Et unntak er bare om sommeren og våren, når fuglene delvis går over til forbruk av små insekter.
reproduksjon
Vanligvis i en kobling er det fra 4 til 5 egg i stor størrelse med et hvitt og rosaaktig skall med brunlige merker. Bare hunnen er engasjert i å ruge murverket i 12-13 dager, og forlater bare reiret i noen tid. De klekkede kyllingene i de første dagene av sitt liv får hovedsakelig mat fra moren, og bare i de aller siste dagene begynner faren å mate dem. I følge observasjonene fra forskere er det å mate kyllingene fra foreldrene sine omtrent 13-17 ganger i timen. Kyllingene vokser raskt og allerede den 9.-12. Dagen fra fødselsøyeblikket forlater de familie rede.
Det hender ofte at etter den første rasen begynner voksne å bygge et nytt reir, og forbereder seg derved til den andre koblingen.
Video: hirse (Emberiza calandra)
å sende